prof. Ann Moss, Durham

"Strong women and good wives in Montaigne and Shakespeare"
Torsdag d. 30.marts, KUA, lokale P1 (pavillon), kl. 15.

Montaigne and Shakespeare have been the most profoundly influential of all Renaisance writers. The differences between them are far more obvious than the similarities, yet both found their inspiration in the culture of ancient Rome. On this common ground there is a less well explored area where these authors meet: their depiction of women. We shall find women who imitate the heroic life-style (or death-style) of the virile morality promoted by stoicism; adulterous women modelled on the Venus-type of the voluptuous female; and perhaps unexpected attitudes to marriage which the authors share, but did not find in their ancient books.

dr. Luigi Silvano, Torino

"Angelo Poliziano´s Notes on Odyssey I-II: a School Commentary."
Torsdag d. 24. november, KUA, lokale 9-3-14, kl. 15.

Ms. Parisinus graecus 3069 preserves Angelo Poliziano´s notes on the first two books of the Odyssey, a lengthy commentary written down as a draft for his lessons on Homer held in Florence´s Studium around 1488-89. These annotations represent a testimony of great value for our knowledge of the humanist´s teaching, as they are the sole extant. Poliziano´s text related to a course devoted to a Greek author. Aim of the present lecture is to offer a survey of those unpublished notes, focusing on the main features of the commentary (structure, contents, sources employed, etc.) and on the purposes of a reading of the kind which appears to be intended mainly as an instrument for the learning of the Greek language.

I forbindelse med foredraget præsenteres Forums seneste publikationer.

Professor Christopher Wood, Yale University.

"Counter-Enchantments: Old World Icon and New World Idol"

In 1495 the Admiral Columbus mounted a group of Christian cult images in a temporary chapel in Hispaniola. The pictures were immediately taken down and buried by villagers. The Spanish colonists interpreted this act as iconoclasm and the guilty parties were burned to death. But it is not at all clear that the villagers meant disrespect; they may instead have been trying to activate what they understood to be magical images. This paper addresses the conflict between two apparently incompatible systems of image-worship in the New World, and places that conflict within the context of a European domestic crisis, the loss of confidence in the Christian icon.

"Hvad skal Paros-marmor i Romantikkens Paris ? Om litterær neoklassicisme på Chateaubriands tid."
Torsdag d. 11. december kl. 15-17, KUA lokale 16.1.2

Aflyst p.g.a. sygdom.

I første halvdel af 1800-tallet ser det ud til, at klassicistiske tendenser, som jo er kendt i kunsten, også forsvares og figurerer af litterater. Dels er de således en fortsættelse af dominerende tendenser siden Renaissancen (og er dermed et korrektiv til den herskende periodisering i litteraturhistorien), dels kommer de med deres idealforestillinger til at optræde som en pol i romantikernes livsfortolkning. Sagen anskues med belæg i udvalgte forfatteres skrifter, universitetsprogrammer, presse og tidsskrifter... og et par underholdende biografiske forbindelser.

"Farlig begjær: Ficino, Pico og Platons Symposium"
Mandag d. 17. november kl. 15-17, KUA Lokale 7.3.19
I dedikasjonen til Symposiumkommentaren Sopra lo amore (fra 1474) hevdet Marsilio Ficino at bare 1 av 100.000 av seg selv finner vei fra kjærlighet til lykksalighet. 99.999 fortapes i "questa selva oscura", denne [kjærlighetens] mørke skog. Ficino anbefalte sin Symposiumkommentar som folkets frelsende guide til kjærligheten og den filosofiske oppstigning, men Giovanni Pico della Mirandola protesterte: I hans Commento (fra 1486) fremstilles Ficino snarere som en villedende fortolker av Platon. Begjærets status i platonsk filosofi var stridens kjerne. Mens Ficino hevdet at begjær etter jordisk skjønnhet ledet mennesket tilbake til Gud, mente Pico at den jordiske skjønnheten bare ledet på avveie. Begge hevdet de ha Platon på sin side.

Unn Irene Aasdalen er cand. phil. fra Københavns universitet og ferdiggjør for tiden ph.d avhandling om italiensk renessansefilosofi ved Universitetet i London. Tittelen er Climbing Diotima's Ladder: Philosophical Commentaries in the Vernacular on Poetry in the Italian Renaissance. Tidligere (i Oslo) utenriks-, feature og kulturjournalist, blant annet i Dagbladet. Dessuten redaktør for PRESS, medredaktør for kulturtidsskriftet Kontrast, kulturredaktør i Arbeiderbladet.

"Renaissance and Early Modern Stoicism in Cultural Context"
Torsdag d. 24. april kl. 15-17. KUA lokale 4.1.21

During the Renaissance and early modern periods, philosophy - in particular, classical philosophy - played an important role in a variety of cultural contexts, including art, theology, literature and education. In this talk I shall explore the impact of Stoicism on these areas, as well as on philosophy as a learned discipline, from the time of Petrarch to that of Descartes.

"The Virgilian Title Page as Interpretive Frame"
Torsdag d. 13. marts kl. 14-15. KUA lokale 4.1.21.
Arrangør Institut for Græsk og Latin.

In this paper I look at the title pages of a series of editions of the Roman poet Virgil published in Europe between 1500 and 1800. I wish to show that these title pages are appropriate in their respective ways to the poetry they introduce. But they also reflect the values and aesthetic principles of the age in which they are produced, acting as a sort of hermeneutic trigger which opens up some interpretive options and closes off others. That is, the baroque Virgil is not quite the same as the neoclassical Virgil, which helps us understand the interplay between author and reader as we, too, approach antiquity with the values and aesthetic principles of our own age.

"Virgil, Filelfo, Foucault"
Torsdag d. 13. marts kl. 15.30-17. KUA lokale 4.1.21

This paper challenges the idea that Filelfo's Sforziad is an artistic disaster, a failed epic that deserves to be unknown and unread today. I begin with the obvious, the fact that the major intertextual source for Filelfo's poem is Virgil's Aeneid. Filelfo, as I show, read the Aeneid very much like the so-called 'pessimistic' school of contemporary Anglo-American criticism, in which the hero is flawed and the relationship to political power is ambiguous indeed. The Sforziad takes over these points from its model, which allows us to see Filelfo's poem as a richly nuanced text which both flatters and criticizes the Milanese ruler. Understood in this way, the Sforziad can be appreciated for its artistic achievements at the same time as we can see it as a cause for Filelfo's uneasy relationship with the historical Sforza - a relationship which illustrates, perhaps surprisingly, several key ideas about power as articulated by Foucault.

Traditionelt er Marsilio Ficinos latinske oversættelse af og kommentarer til Plotin i 1492 betragtet som afgørende for Renæssancens nyplatonisme. Eksempelvis har man ment at Giordano Bruno (1548-1600) og hans nyplatonisk inspirerede filosofi skal ses på den baggrund. Men faktisk fandtes der allerede i det 13. Århundredes skolastik en nyplatonisk tekst, som ikke blot var vigtig for skolastisk tænkning, men som også blev både populær og anvendelig i Renæssancens filosofi, selv blandt filosoffer, som vi i dag betegner som nyplatonisk påvirkede. Denne tekst var "Liber de causis". Den er skrevet på grundlag af nyplatonske kilder, blandt andet Plotin. I foredraget vil jeg fortælle om "Liber de causis", om dens formodede forfattere, om dens usvækkelige popularitet i Renæssancen, om dens rummelighed, der tillod vidt forskellige tolkninger af blandt andre Giordano Bruno og Nicholas af Cusa (1401-1464). Jeg vil også give eksempler på at "Liber de causis" blev foretrukket frem for Plotin efter at Plotin var blevet tilgængelig, og jeg vil se "Liber de causis" i sammenhæng med andre konkurrerende nyplatoniske årer i Renæssancens filosofi.

13.15 Indledning

13.30 Marianne PADE (AU): Kongebiografier i Danmark: Gravtalerne over Frederik II

14.00 Hugo JOHANNSEN (Danmarks Kirker): Magt og værdighed: Portræt og selviscenesættelse i de kongelige gravmonumenter for Christian III, Frederik II og Christian IV i Roskilde domkirke

14.50 Birgitte BØGGILD JOHANNSEN (Danmarks Kirker): MEMORIA MAJORUM. Restaureringen af de kongelige gravmæler i Ribe, Sorø, Ringsted og Roskilde under Frederik II, analyseret som udtryk for den dynastiske og politiske selviscenesættelse af kongen

15.20 Peter ZEEBERG (DSL): Henrik Rantzau (1526-98): Bøger og selviscenesættelse

16.10 Karen SKOVGAARD-PETERSEN (KB): De latinske danmarkshistorier under Frederik II og Christian IV

16.40 Hannemarie RAGN JENSEN (KU): Lærde mænd og kvinder ved Christian IVs hof

17.10 Diskussion

Temadagen fremlægger de foreløbige resultater af den danske del af det igangværende NOS-H- projekt om "Portræt og selviscenesættelse i nordisk renæssance".

I forbindelse med temadagen vil vi præsentere Forums sidste udgivelse, Angelo Polizianos "Pazzi-Sammensværgelsen" med oversættelse, indledning og noter ved Karen Dreyer Jørgensen (MUSEUM TUSCULANUMS FORLAG).

Christian IVs lange regeringsperiode (1588-1648) var præget af en lang række kulturelle initiativer der skulle tjene til forherligelse af monarken og til markering af hans magt. I disse bestræbelser indgik den nationale historie som en vigtig ingrediens. Det var en længe næret drøm i danske regeringskredse at få tilvejebragt en ny, tidssvarende danmarkshistorie der kunne gøre landets lange og stolte historie kendt i ind- og udland. En række mænd - de fleste udenlandske lærde med internationalt ry - blev i løbet af Christian IVs regeringstid tilbudt hvervet som kongelig historieskriver. Resultatet blev at der i løbet af 1630rne udkom hele to store latinske danmarkshistorier, forfattet af henholdsvis Johannes Pontanus og Johannes Meursius.
Primus motor i organiseringen af historiografernes arbejde var Christian IVs kansler Christen Friis. Foredraget vil først gennemgå de forskellige historiografiske initiativer i hans kanslerperiode (1616-39), dernæst diskutere hans indflydelse på indholdet af Pontanus' og Meursius' værker.

Med udgangspunkt i Shakespeares syn på forholdet mellem teatret og verden uden for er det hensigten at diskutere, hvordan skuespillet kan lære os noget om menneskelig handling i almindelighed. Det synes at gælde både på teatret og andre steder, at mennesker blandt andet handler ud fra deres opfattelse af hvilken scene, de står på, og hvilket drama, de deltager i. Der er således ikke blot tale om en metafor, når der tales om samfundets og historiens teatrikalitet, men om en reel ligestilling af alle 'handlingsteatre'.

Kirsten Hastrup er professor i antropologi på Københavns Universitet.

I anledning af det snart overståede jubelår i Rom afholdes torsdag d. 30. november en tema-eftermiddag med indlæg om institutionen i historisk og kunsthistorisk lys.

Program

"Jubelårene i middelalder og renæssance"
lektor Per Ingesman, Aarhus Universitet

Det er jubelår i år, og fra hele verden strømmer pilgrimmene til Rom. Det har de gjort, siden pave Bonifacius VIII udråbte det første jubelår i år 1300. Foredraget vil behandle, dels hvad der var baggrunden for udråbelsen af det første jubelår, dels hvorledes jubelårene udviklede sig i løbet af den formative periode i 1300- og 1400-tallet. Et hovedsynspunkt vil være, at jubelåret som religiøs institution i den katolske kirke bliver til i en "dialog" mellem pavelige intentioner fra oven og folkelig respons fra neden. Problemerne med at bestemme omfanget og karakteren af sidstnævnte tages op til særlig diskussion. Til illustration inddrages blandt andet vidnesbyrd fra dansk senmiddelalder om responsen på de pavelige jubelår.

"Peters grav i barokscenografi: tradition og nytolkning"
lektor Mogens Nykjær, Aarhus Universitet

N.B. Mogens Nykjærs forelæsning er desværre aflyst p.g.a. sygdom.

I Peterskirkens ikonografi er kontinuitet, tradition og ælde centrale temaer. Den apostolske succession, pavedømmets lange historie og den deri begrundede særlige autoritet i forhold til de protestantiske Kirker er kraftigt understreget. Dette forhold kommer bl.a. til udtryk i en række formelle og betydningsmæssige sammenhænge imellem den konstantinske basilika og renæssance - barokkirken. Enkeltmonumenter fra den gamle kirke er genanvendt i den ny, indtolket i dennes overordnede helhed. Men først og fremmest kan de væsentligste barokke monumenter i kirken, d.v.s. Berninis iøjnefaldende kunst - korsskæringens udsmykning og Cathedra Petri - forstås som moderne parafraser over ældre forlæg. Isoleret betragtet står de som banebrydende barokke kunstværker, men i kirkens samlede historie bekræfter de tillige en ubrudt tradition. Således kan man tale om en væsentlig middelalder-reception i 1600-tallets kunst.

I forbindelse med arrangementet præsenteres Forums sidste udgivelse: Renaissance Readings of the Corpus Aristotelicum. Proceedings of the conference held Copenhagen 23-25 April 1998, edited by Marianne Pade, Renæssancestudier 9.